Stor vandreutstilling på Kunstmuseum Düsseldorf, The Hayward Gallery i London, le Musée du Petit palais i Paris og Nasjonalgalleriet i Oslo med nordisk kunst fra århundreskiftet. Utstillingen skulle etter planen vises ved Statens museum for kunst i København, men ble på grunn av en streik flyttet til Nasjonalgalleriet i Oslo. Utstillingen plukket opp tråden fra den tidligere 1880-årene i nordisk maleri vist i Stockholm, København, Helsingfors og Oslo to år tidligere. Til forskjell fra den tidligere utstillingen var denne gangen også en kunstner fra Island, Thórarinn B. Thorláksson inkludert. Mange av kunstnerne i de to utstillingene var de samme og på den måten kunne utstillingen vise hvordan deres kunst hadde utviklet seg fra 1880-årenes realisme mot de nye romantiske strømningene på 1890-tallet. Mens nordiske kunstnere på 1880-tallet hadde base i Paris vender de fleste av dem nå hjem til sine respektive hjemland, og kunsten antar i stor grad også en mer nasjonal karakter. Og mens 80-årene hadde vært preget av en kamp mot etablerte institusjoner er 90-tallet i større grad en tid hvor de samme malerne blir en del av etablissementet.


Harriet Backer var representert med tre malerier, hvorav Barnedåp i Tanum Kirke fra 1892 var et av få verk som også hadde vært utstilt på utstillingene i 1985 og på den måten fungerer som et bindeledd mellom de to.