Metode
Arbeidet med ein catalogue raisonné inneber i korte trekk å kartleggje livshistoria – den sosiale biografien – til kvart enkelt verk. Katalogen skal presentere ei autentisk og kronologisk oversikt over kunstnarens oevre – i dette tilfelle Harriet Backers måleri, med tekniske spesifikasjonar og ei historisk utgreiing av proveniens, bibliografi og utstillingshistorikk for kvart enkelt verk.
Prosjektet omfattar samanfattande undersøkingar av tilgjengelege verkskatalogar, dokumentasjonsarkiv, handskriftsamlingar, museumssamlingar og private arkiv, i tillegg til trykte kjelder: publikasjonar, utstillingskatalogar, auksjonskatalogar, sekundær litteratur, aviser og tidsskrift. I tillegg til dette er relaterte verk, til dømes trykkplater, grafikk og teikningar, sentrale kjelder. Metodisk følgjer prosjektet dei etiske og forskingspraktiske retningslinjene i «Guidelines for compiling a catalogue raisonné» (2014), som er utforma av stiftinga Authetication in Art, Den Hague.1
1 Vivian Endicott Barnett, Jilleen Nadolny, Katy Rogers, Eddy Schavemaker og Marije Vellekoop ved Authentication in Art Foundation: «Guidelines for compiling a catalogue raisonné» (2014). Tilgang: https://authenticationinart.org/pdf/Guidelines.pdf (nedlasta 11.11.2017).
Backers malerier
Under utarbeidelse
Tekniske analyser
Under utarbeidelse
Tidligere kataloger
Under utarbeidelse
Proveniens
Proveniensforsking er ein essensiell del av catalogue raisonné, idet denne forskinga støttar opp om verifisering og eigarskap. Ein ideell proveniens inneheld ein fullstendig eigarskapshistorikk: datoar for eigarskap og eigarskapsskifte, opplysningar knytte til eigarskapsskifte – til dømes gåve, arv eller sal – og kven som eventuelt formidla verket til ein ny eigar. Den nye eigaren kan vere eit museum eller galleri, privatpersonar eller auksjonshus. I tillegg kan proveniensen opplyse om lokasjonen av verket gjennom historia. Komplette proveniensprotokollar er sjeldne, og proveniensforsking kan vere ei problemfylt og tidkrevjande oppgåve2. Museums- og samlingsprotokollar, utstillingshistorikk og auksjonskatalogar utgjer til dømes sentrale kjelder, men kan vere uorganiserte, uoversiktlege og ukomplette.
For at proveniensdataa skal vere formålstenlege, må tidlegare og noverande eigarar registrerast med eit minimum av informasjon. Det inneber for- og etternamn (fødselsnamn og eventuelle namneendringar og alternative namn), fødselsdato og eventuelt dødsdato, i tillegg til eventuell kontaktinformasjon. Innsamling av data til proveniensen kan reise både juridiske og etiske spørsmål knytte til personvern. Dette er sentrale problemstillingar i prosjektet.
Frå eit museumsetisk perspektiv skal samlingsdokumentasjon inkludere informasjon om eigarskapshistorikken, men sensitiv informasjon, til dømes personopplysningar og liknande, skal ikkje takast med når publikum får tilgang til samlingsdata3. Jamfør at det forskingsetiske regelverket seier at all forsking skal skje i samsvar med grunnleggjande omsyn til personvern: Personopplysningar skal behandlast konfidensielt4. Ved innsamling skal tilgangen til datasettet med personopplysningar avgrensast til ein definert krets, og ved publisering, med mindre samtykke er gitt, skal eigarskapshistorikken anonymiserast ved bruk av forma «Privat eigar». Desse krava fordrar sikker datalagring, slik at publiserte persondata ikkje kan reidentifiserast5.
Prosjektet Harriet Backer Online Catalogue Raisonné sikrar personvernet gjennom informasjonsskriv, samtykkerklæringar og konfidensialitetserklæringar i møte med private eigarar av Backers kunst. I regelen er alle som er fødde dei siste hundre åra automatisk anonymiserte, med mindre samtykke er gitt av eigarane.